Et kompass for systemisk innovasjon

Halogen samarbeider med kunder og partnere for å løse komplekse samfunnsutfordringer. Gjennom årene har vi utviklet en rekke metoder og rammeverk for å støtte dette arbeidet. I 2020 gikk vi sammen med Demos Helsinki og Future Fit Leadership Academy for å skape Playbook for Systemic Innovation – et verktøy som hjelper organisasjoner med å drive storskala transformasjon i komplekse omgivelser.

Denne artikkelen gir en oversikt over hver fase i veikartet og illustrerer hvordan vi brukte det i vårt arbeid med Nordic Innovation. Veikartet er et samarbeid mellom Halogen, Demos Helsinki og Future Fit Leadership Academy.

Du kan lese hele veikartet her: Veikart for systemisk innovasjon Eller les hele Nordic Innovation-rapporten her: smart innovation compass (lenke beholdt som engelsk, da det er en rapport).

Utvikle et systemisk og regenerativt tankesett

«Organisasjoner har vanligvis sine egne etablerte prosesser og tankesett når det gjelder innovasjon. En systemisk transformativ tilnærming kan være noe annerledes og ukjent, så den første fasen av systemisk transformasjon er å revurdere tankesettene som kreves for prosessen videre.»

– Veikart for systemisk innovasjon

Ved starten av prosjektet med Nordic Innovation var et sentralt fokus å bygge en felles forståelse av systemtenkning. I motsetning til konvensjonell problemløsning krever systemisk transformasjon en endring i tankesett. Det var avgjørende å kombinere ny kunnskap med å øve seg, og ta seg tid til å utforske hvordan systemer fungerer og hvordan man endrer dem.

Denne delen av prosjektet besto av workshops og møter som la til rette for dyptgående diskusjoner for å:

• Introdusere systemiske metoder

• Bygge systemisk forståelse og entusiasme

• Etablere felles eierskap til tilnærmingen

• Flytte fokuset fra enkeltløsninger til å forstå systemene som mobilitet er en del av

Fokusområder:

1. Skifte fra teknologidrevet til formålsdrevet 

Målet med arbeidet var en overgang til en mer bærekraftig mobilitetssektor. Denne sektoren møter imidlertid en rekke komplekse utfordringer som må anerkjennes og utforskes samtidig. Blant disse er begrensede energiressurser, endringer i globale verdikjeder, urbanisering, en aldrende befolkning og en vedvarende bilavhengighet. Selv om teknologi er viktig, må en slik overgang også være økonomisk bærekraftig og samsvare med nordiske verdier som tillit, likhet og rettferdighet. Det var derfor essensielt å velge innovasjonsmetoder som favner på tvers av ulike lag og verdier. 

For å adressere dette samlet vi prosjektdeltakerne for å kartlegge “mål og middel”, det vil si de ressursene vi hadde og de resultatene vi ønsket å oppnå, med et klart fokus på menneskelig og planetarisk velvære. 

Dette ga oss et rammeverk for å diskutere alt fra helse, velstand, mobilitet til lykke og tilfredshet i relasjon til for eksempel råvarer, energi og miljø i konteksten av mobilitetssektoren. Dermed kunne vi velge fokusområder som var forankret i et bredere, systemisk formål.

2 . Erkjenne systemkompleksitet

Persontransport og logistikk er dypt sammenkoblet med byplanlegging, transportformer, styresett, kultur og mye mer. For å skape en robust og bærekraftig løsning er det viktig å forstå hva løsningen er knyttet til, og hvilke problemer som følger med disse koblingene.

For eksempel, hvis målet er å skape en løsning som forbedrer passasjeropplevelsen ved grensekryssende reiser, kan man ikke bare fokusere på data. Man må også vurdere transportmidler, infrastruktur, regulering og kultur, samt utfordringene disse områdene medfører.

Ved å kartlegge lagene og koblingene fikk vi en bedre forståelse av hvordan de samhandler, og hvordan datasystemer må fungere på tvers av dem. Dette hjalp oss med å erkjenne kompleksiteten i systemene vi forsøkte å endre, og som gruppe legge en plan for hvordan vi skulle fokusere arbeidet vårt.

Definere utfordringer og forstå systemet

«En systemisk transformasjon krever at de involverte interessentene deler en felles forståelse av utfordringene som ligger foran. Ved å forstå hvordan symptomer og grunnleggende årsaker henger sammen, er det mulig å få oversikt over systemene som omgir disse utfordringene. Her tilbyr systemisk design oss flere verktøy for å veilede denne prosessen.»

– Playbook for Systemic Innovation

Nordisk mobilitet omfatter to mobilitetssystemer vi måtte utforske: persontransport og logistikk. Vi måtte også forstå hvordan data knytter seg til hvert av dem og identifisere utfordringer.

Fokusområder:

1. Kartlegge datalandskapet 

Vi analyserte dataleverandører, -brukere, -behandlere, reguleringer, rammeverk og strukturer. Her er noen sentrale innsikter:

1. Vi trenger bedre datastyring på tvers av landegrenser for å kunne utnytte eksisterende data. Ulike land har ulike forståelser og konvensjoner for datahåndtering, og vi må finne felles grunnlag og samarbeide for å få mest mulig ut av det som allerede finnes.

2. Det var avgjørende å finne databrukstilfeller som er forankret i faktiske behov, i stedet for bare å bygge en datadelingsløsning uten formål. Å forstå, kartlegge og dele disse brukstilfellene kan være en game-changer, da det lar økosystemer naturlig forene seg rundt dem og realisere fordeler både for seg selv og samfunnet.

2. Analysere mobilitet og logistikk som systemer 

Gjennom ekspertintervjuer og workshops skapte vi et systemkart av hvert system. Her identifiserte vi sentrale symptomer, og de bakenforliggende årsakene som skjer "under overflaten". For eksempel er symptomene på manglende forståelse av ruter, kostnader og transportformer på tvers av landegrenser i Norden knyttet til ulike rotårsaker. Dette inkluderer mangel på standardiserte mobilitetsdata av høy kvalitet for reiseplanlegging og bestilling, fordi offentlig-privat datainnsamling og -deling ikke skjer, og det er ingen ansvarliggjøring eller prioritering av grensekryssende reisendes data.

Gjennom den dype forståelsen identifiserte vi kritiske utfordringer, relevante interessenter og strategiske påvirkningspunkter for å skape endring.

Forestille seg en ønsket fremtid: Sette retning mot fremtiden vi ønsker oss

«Når vi deler en felles forståelse av utfordringene vi står overfor i dag, er det på tide å se fremover. For å navigere fremover, må vi kunne forestille oss nye fremtider, forberede oss på usikkerhet og volatilitet ved å utforske ulike scenarier, og kollektivt bestemme hvor vi skal plassere ankere i fremtiden slik at vi kan bevege oss mot den. Med andre ord, ved å forestille oss nye fremtider, kan vi skissere en felles retning for et økosystem av interessenter å jobbe mot, og derfra “bakoverplanlegge” handlingene vi måtte trenge for å komme dit.»

– Playbook for Systemic Innovation

Målet for 2030 var klart: "Norden skal være verdens mest bærekraftige og integrerte region innen 2030", slik det ble sagt av Nordisk Ministerråd og de nordiske statsministrene i 2019. For vårt arbeid med Nordic Innovation måtte vi illustrere denne visjonen fra et mobilitets- og logistikkperspektiv. Hvordan ville disse systemene se ut i verdens mest bærekraftige og integrerte region i 2030?

Fokusområder:

1. Scenariebygging

I samarbeid med nordiske interessenter holdt vi workshops for scenariebygging. Vi identifiserte de viktigste drivkreftene for et fremtidig scenario, skapte en kombinasjon av disse drivkreftene, og formet et foretrukket fremtidig scenario som grunnlag for neste trinn i prosessen. Scenariet hjelper til med å identifisere meningsfull endring og diskutere retning, trender, hendelser, teknologi, endret atferd eller verdier.

2. Visjons-workshop

Vi inkluderte forskere, bransjerepresentanter og offentlige tjenestemenn for å arbeide med å beskrive fremtidige tilstander. Disse ble presentert og evaluert, og brukt til å identifisere hvilke egenskaper som er ønskelige.

3. Visjonsutvikling

Prosjektteamet formulerte deretter en ønskelig visjon basert på innspillene fra de to foregående aktivitetene. Målet var å være inspirerende, og å tegne et bilde av hvordan mobilitet og tilkobling kan se ut i fremtiden.

Ved slutten av denne prosessen ble det utviklet seks ulike aspekter ved en fremtidig visjon for nordisk mobilitet:

• Multimodalitet i kjernen

• Bærekraft som hovedprioritet

• Sømløse logistikknutepunkter

• Data åpner nye muligheter

• Usynlige systemer fungerer smidig

• Innovasjoner gjøres sammen

Visjonen samordner arbeidet rundt en felles retning, og bidrar til å planlegge for innovasjon ved å bruke et mer synlig sluttmål og tidsramme.

Definere demonstratorer: Hvor skal man intervenere i mobilitets- og logistikksystemene?

«Demonstratorer kan sees på som levende organismer bestående av mennesker og organisasjoner som jobber sammen for å skape endring. Dette perspektivet hjelper oss å forstå at innovasjon kun kan oppnås gjennom samarbeid mellom ulike aktører. Et økosystem og dets aktiviteter “demonstratorer” er satt opp for å konstant tilpasse seg, alt ettersom det nye systemet vokser frem rundt dem. Ledelsesdimensjonen i et økosystem er avgjørende, og nøkkelen til suksess.»

– Playbook for systemic innovation

For Nordic Innovation måtte vi maksimere effekten av innovasjonsfinansieringen ved å bestemme hvor fokuset skulle ligge. Det var deretter viktig å dele denne kunnskapen, slik at andre i sektoren kunne handle basert på mulighetene for endring.

Fokusområder:

1. Vurdere effekt og gjennomførbarhet

Vi utviklet et sett med kriterier for å vurdere effekt og gjennomførbarhet for å identifisere hotspots (sentrale innsatsområder). Dette gikk utover kun teknologi, og tok også hensyn til, og i samsvar med, Nordic Innovations kjernemisjon; kompetanse- og teknologikapasiteten i Norden; de sosiale og økologiske behovene i regionen og den økonomiske gjennomførbarheten. Ved å bruke disse kriteriene vurderte vi ideer som oppsto under innsiktsfasen for å identifisere hotspots som oppfylte så mange som mulig av dem.

2. Beskrive potensielle hotspots for innovasjon

For å bygge videre på dette engasjerte vi oss med interessenter i sektoren for å utforske de systemiske ideene og beskrive hver hotspot mer detaljert. For nordisk mobilitet inkluderte hotspots å gjøre grensekryssende reiseplanleggings- og bookingtjenester mer tilgjengelige, og å gjøre det enklere å forstå reiseruter, kostnader og funksjoner ved nordiske reiser. 

Begge hotspots handler om å skape en sømløs digital planlegging- og bookingtjeneste som overskrider transportformer og landegrenser, og å ha en teknisk datadelingsløsning i bunn.

Å beskrive "hotspotene" i detalj bidrar til å avdekke de underliggende utfordringene. For eksempel, hvordan kan vi:

• Håndtere inkompatible og inkonsekvente datasett?

• Harmonisere private og offentlige tjenesteleverandører og fremme åpenhet og samarbeid?

• Endre tankesett og oppmuntre til en felles vilje blant interessenter?

• Bevege oss fra å konkurrere om markedsandeler til å vokse markedet kollektivt?

• Styre forbrukere mot kollektivtransport i stedet for individuelle privatreiser?

• Gjøre aktører i stand til å samle inn robuste data av høy kvalitet som kan brukes av alle involverte?

Disse "hotspotene" er en invitasjon til interessenter om å samle seg, samle dyp kunnskap, utvikle initiativer.. De danner grunnlaget for å etablere innovasjonsporteføljer.

Fremveksten av et innovasjonsøkosystem: Veien videre

«Et økosystem vokser frem rundt spesifikke utfordringer, en felles visjon for en ønsket fremtid, og en samling demonstratorer som viser at vi kan forfølge endringen.

Naturen til slike innovasjonsøkosystemer avhenger av antall og type interessenter som er inkludert. Eierskap, motivasjon og størrelse vil påvirke rollen og atferden til de ulike interessentene.

Lederskap er en kritisk faktor for at innovasjonsøkosystemer skal fungere. Å etablere en leder eller en lederorganisasjon for å orkestrere økosystemet er derfor nøkkelen til suksessen for et økosystem.»

– Playbook for Systemic Innovation

Det var tydelig at Nordic Innovation skulle initiere og finansiere nye aktiviteter som kunne få de rette folkene med, etablere nye partnerskap, opprettholde en felles forståelse av visjonen, og balansere interessene til alle involverte.

I praksis kulminerte dette i lanseringen av en ny utlysning for prosjektforslag og publiseringen av en systemisk kunnskapsbase i form av en rapport. Hovedmålet med utlysningen er å gi Nordic Innovation en mer systemisk måte å utlyse prosjekt, velge ut og finansiere innovasjonsarbeid på. Utlysningen ble designet for å fungere sammen med etablerte, tradisjonelle prosjekt-for-prosjekt-finansieringsprosesser, samtidig som den integrerer systemisk tenkning ved å oppmuntre til søknader for en langsiktig og adaptiv innovasjonsplattform som kan støtte transformasjon over tid.

Ved å bruke Playbook for Systemic Innovation hjalp vi Nordic Innovation med å:

• Vri sin innovasjonsfinansiering til å bli mer systemisk, adaptiv og sammenkoblet.

• Se sin egen rolle som en “systemendringsaktør”. 

• Skape en forbedret systemisk finansieringsportefølje.

For den nordiske mobilitetssektoren viste samarbeidet verdien av å vurdere bredere sosiale, miljømessige og økonomiske konsekvenser, i stedet for å se teknologi og datadeling som et mål i seg selv. Prosessen gjorde det mulig å finne strategiske påvirkningspunkter for å organisere nordiske initiativer bedre, og demonstrerte verdien av å engasjere flere interessenter.