Å se hele huset: En modell for å forstå digital transformasjon

Digital transformasjon krever et felles språk. Uten en delt forståelse av hvor organisasjonen befinner seg, og hvor den skal, blir det vanskelig å prioritere og ta gode beslutninger. I Halogen ser vi ofte at utfordringene i digitaliseringsprosjekter oppstår i "glippsonene" mellom ulike fagmiljøer – der teknologene snakker om arkitektur, mens designerne snakker om brukerbehov og ledelsen om strategi.

Det er derfor nødvendig å ha noen gode modeller og rammeverk som hjelper oss å ha meningsfulle samtaler på tvers. Med utgangspunkt i våre egne faglige diskusjoner og erfaringer hos kunder har vi utviklet en egen modell: Digitaliseringshuset.

Huset som metafor

Digitaliseringshuset er en allegori for helhet og gjensidig avhengighet. Modellen er bevisst abstrakt for å ha relevans på tvers av sektorer, enten vi jobber med Politiet, Forsvaret, industrien, kommuner og med utvikling av produkter og tjenester..

Huset består av flere "etasjer". Et kritisk poeng er at endringer i én etasje uunngåelig påvirker de andre. Ofte bebos disse etasjene av mennesker med ulik kompetanse som kanskje mangler forståelse for hverandres bidrag til helheten.

1. Rammer: Det som styrer (Taket)

Øverst i huset finner vi rammene. Dette er de faktorene som definerer virksomhetens spillerom:

• Samfunnsoppdrag og strategi: Hvorfor er vi til, og hvor skal vi?

• Økosystem: Hvordan samhandler vi med kunder, samarbeidspartnere og sektoren for øvrig?

• Organisering og budsjett: Hvordan er vi rigget, og hvilke økonomiske rammer har vi?

2. Praksiser: Det vi gjør (Boflaten)

Dette er den synlige delen av virksomheten – her mennesker møter systemer. Fra et menneskesentrert perspektiv ser vi på:

• Ansatte og roller: Hvem gjør jobben, og hvilke oppgaver løser de?

• Verdistrømmer og prosesser: Hvordan flyter arbeidet gjennom organisasjonen?

• Verktøy: Hvilke applikasjoner brukes, og hvor godt fungerer de i hverdagen?

3. Teknologi og Juss: Fundamentet (Kjelleren)

Under overflaten ligger de tekniske og juridiske forutsetningene som bestemmer hva som faktisk er mulig å bygge.

• Data og lagring: Hvilken informasjon trenger vi, og hvordan får vi tilgang til den på en sikker måte?

• Integrasjoner: Hvordan snakker de ulike systemene sammen?

• Juss og personvern: Hvilke lover regulerer datadelig, og hva har vi lov til å bruke dataene til?

Fra innsikt til handling

Modellen fungerer best som et samtaleverktøy. Ved å "plassere" et prosjekt, en satsing  eller endringsarbeid i huset, blir det tydelig hvor tyngdepunktet ligger, og hvilke etasjer som kanskje blir oversett. Modellen skal aspirere til diskusjon og nysgjerrighet, framfor å være en fasit, og vi opplever at modellen skaper engasjement og videreutvikles til det man trenger at den skal være.

For en designer handler det om å interessere seg for teknologien og jussen for å forstå mulighetsrommet. For en teknolog handler det om å forstå de strategiske rammene og de menneskelige praksisene som teknologien skal understøtte. For de som jobber med å levere tjenester blir det tydeligere hvilken sammenheng tjenesten er en del av, og hvordan digitalisering endrer arbeidsprosessene, og for lederne kan det bli tydeligere hvordan beslutningene de tar, treffer.

Målet er ikke nødvendigvis at alle skal kunne alt, men at vi skal få et blikk på både den aktuelle situasjonen og de langsiktige ambisjonene. Det er slik vi beveger oss fra fragmenterte IT-prosjekter til reell, verdiskapende transformasjon.